Vi har, som med så mye annet i dette prosjektet, brukt en del tid og tankespinn rundt det å tilpasse huset mest mulig i forhold til terrenget i tomten.

Dette er jo en skrået tomt, som ligger øverst i byggefeltet – slik at det ikke blir noen naboer bak huset mot vest og nord. Det er imidlertid både utsikt og innsyn mot øvrig bebyggelse mot sør og øst, så dette måtte det tas stilling til når plassering av huset skulle fastsettes.

Met tanke på at det er 8 meters høydeforskjell i terrenget, bestemte vi oss raskt for å benytte oss av muligheten som lå i reguleringsplanen om at det var lov å bygge i tre etasjer i denne delen av Hovlia. Vi skal som tidligere nevnt ha en utleieleilighet i huset vårt, og det å få plassert denne i egen sokkel vil nok være hensiktsmessig for alle parter. Det måtte imidlertid søkes om dispensasjon for måten vi bygger på, med tanke på at vi skal ha pulttak i øverste etasje – og ikke klassisk møne.

Et annet aspekt vi tok høyde for var at når vårt hus blir liggende såpass høyt i terrenget og på bakerste rekke i byggefeltet, og i tillegg ha et relativt karakteristisk utseende – så ønsket vi at det skulle gli godt inn i eksisterende terreng og øvrig bebyggelse.

Måten Fylling & Bjørge Bygg/Mesterhus løste dette på, med å legge sokkeletasjen på ca. 70% av arealet til etasjen over, i kombinasjon av at øverste etasje er oppdelt slik at det kun er halve denne som er bebygd og resten takterrasse, er vi særdeles godt fornøyd med. Dette fører til at huset i praksis er på 2 x 2 etasjer istedenfor 3 hele, noe som gir den effekten at det ikke ruver så høyt. Vi føler at boligen nå er bygget som en trapp oppover i eksisterende terreng, istedenfor at det måtte gjøres alt for store inngrep med tanke på sprengning og bortkjøring av masse.

Ved å legge pulttaket på carporten i motsatt retning av pulttaket i øverste etasje på huset skapes det også en mildere og mer harmonisk overgang til det øvrige terrenget både mot vest og mot øst.

Sist, men så absolutt ikke minst, var det utsikt og innsyn vi måtte vurdere. Vi har jo valgt å bygge et hus med store vindusflater, spesielt i stue- og kjøkkenetasjen. Grunnen til dette er at det fra denne vil være så og si fri utsikt mot fjord og fjell helt fra nordøst til sør, i tillegg til at vi ønsket å få mest mulig dagslys inn i oppholdsrommene. Vår nærmeste gode nabo er imidlertid plassert rett sør for huset, så vi har av den grunn valgt å vinkle den store vindusrekka i front litt mer mot sørøst. Dette medfører at deres hus vil komme i «blindsonen» både utsikts- og innsynsmessig – til det beste for begge parter.

Som man kan se av bildet over vil også terrassen i øverste etasje bli plassert såpass høyt i forhold til vei og øvrige bebyggelse, at det ikke vil bli noe problem med innsyn her.

Så kan vi fritt nyte synet av Sunnmørsalpene og Ellingsøyfjorden til ettermiddagskaffen uten til å være til sjenanse for noen, bortsett fra de vi eventuelt har invitert inn da, vel å merke… 🙂